For første gang skal et forskningsprosjekt sammenligne erfaringer med trygdesystemer på tvers av land

Et viktig mål i prosjektet er å sammenligne trygdesystemer og hvordan de virker, på en ny måte. Fram til nå har slik forskning vært mest opptatt av trygderegler og ulike objektive mål for velferdsstaten, slik som å redusere fattigdom og få flere i jobb. Dette åpenbart er viktig, men erfaringene til folk som mottar trygd tyder på at trygdenes utforming og virkninger påvirker velferden til mottakerne på mer gjennomgripende vis. For eksempel kan det prege mottakernes opplevelse av verdighet, trygghet og rettferdighet. Noen velferdsordninger understøtter slike opplevelser, imens andre kan gjøre at folk føler seg stigmatisert, utrygge eller urettferdig behandlet. Slike erfaringer er viktige i seg selv, og har dessuten potensielt stor betydning for folks helse og mulighet til å jobbe.

Ved å sammenligne fem land – Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia – vil prosjektet foreta den første internasjonale sammenligningen av hvordan det faktisk oppleves å motta trygd i ulike land, i utgangspunktet med vekt på dimensjonene verdighet, trygghet og rettferdighet.

Forskningen vil også bidra med kunnskap om hvorvidt opplevelser som mottaker av trygdeytelser påvirker psykisk helse og arbeidsdeltakelse, og i hvilken grad velferdspolitikken har betydning for denne sammenhengen. Resultatene skal både bidra til ny kunnskap om velferdsstaten og bidra til å gjøre folks erfaringer med trygdesystemene bedre.

Vi har fire mål med prosjektet:

1. Å finne ut hva «erfaringer med å motta trygd» egentlig betyr – hva de betyr for folk som mottar trygd.
2. Å sammenligne erfaringene til folk som mottar trygd i Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia.
3. Å forstå hvordan ulik velferdspolitikk kan gjøre trygdeopplevelsene bedre – eller verre.
4. Å finne ut hvordan det å motta trygd påvirker psykisk helse og om folk kommer seg i arbeid.

Det er viktig for prosjektet at vi skal finne ut av dette sammen med folk som selv mottar trygd. Det gjør forskningen vår bedre og mer troverdig, fordi vi kan lære av deres erfaringer. Men mest av alt gjør vi det på denne måten fordi vi mener at forskning som handler om folks liv, også bør involvere dem det gjelder.

Prosjektet har tre deler:

Arbeidspakke 1: En ny måte å tenke på

Denne delen av prosjektet varer gjennom hele prosjektperioden og handler om å samle ulike typer kunnskap for å forstå hvordan folk faktisk opplever det å motta trygd. Her legger vi spesielt vekt på det vi kaller inkluderende kunnskapsproduksjon  – altså at kunnskapen og erfaringene til dem som mottar trygd skal være en del av både planleggingen, innsamlingen og tolkningen av data. Dette handler om respekt, rettferdighet og å gjøre forskningen mer relevant.

I sentrum for dette arbeidet står organisasjoner i frivillig sektor som representerer trygdemottakere. Prosjektet startet med workshopper i hvert av de fem landene (Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia), der vi bruker ulike metoder – blant annet kreative tilnærminger – for å snakke med folk som mottar trygd. I samtalene fokuserer vi på deres vei gjennom trygdesystemet, hvilke ord de bruker for å beskrive opplevelsene sine, og hvilke sider av erfaringene som betyr mest for dem.

Disse samtalene går parallelt med en gjennomgang av relevant forskning. Sammen danner dette grunnlaget for vår begrepsramme – altså hvordan vi forstår og snakker om erfaringene med å motta trygd – som vi skal bruke videre i arbeidspakke 2 og 3.

Arbeidspakke 2: Nyskapende kvalitativ sammenligning

I denne delen av prosjektet skal vi gå i dybden på folks erfaringer med å motta trygd. Vi bygger videre på innsikten fra arbeidspakke 1, og starter med vanlige dybdeintervjuer med folk som mottar trygd i de fem landene. Etterpå tar vi i bruk mer nyskapende metoder for å følge med på hvordan disse erfaringene utvikler seg over tid:

• Vi bruker en digital app der deltakerne kan loggføre tanker og opplevelser hver gang de har kontakt med noen i trygdesystemet – enten det skjer ansikt til ansikt, over telefon, nett eller brev. De kan legge inn tekst, bilder eller lydklipp som beskriver hva de tenkte og følte under og etter møtet.
• For dem som synes det er vanskelig å bruke en app, lager vi en alternativ løsning som passer bedre for dem.
• I tillegg gjør vi korte telefonintervjuer rett etter viktige hendelser i stønadsforløpet – hendelser vi får med oss via appen.

Ved å gjøre dette i fem forskjellige land kan vi finne ut hvordan enkeltmøter og meldinger påvirker hvordan folk opplever det å søke og motta trygd. Vi ser spesielt på følelsesmessige reaksjoner – som tillit, trygghet, håpløshet eller skam – og hvordan disse varierer mellom ulike trygdesystemer.

Arbeidspakke 3: Grundig kvantitativ sammenligning

I denne delen av prosjektet bygger vi videre på funnene fra arbeidspakke 1 og 2, og gjennomfører en stor spørreundersøkelse blant trygdemottakere i de fem landene. Undersøkelsen tar utgangspunkt i det vi har lært om hva folk selv mener er viktigst i møtet med trygdesystemet.

Undersøkelsen gjennomføres på to måter:

• En stor nettbasert spørreundersøkelse: Dette er en rimelig og effektiv måte å nå mange mennesker i hvert land. Når vi får store utvalg, kan vi sammenligne erfaringene til ulike grupper av trygdemottakere innen hvert enkelt land. Nettundersøkelsen gjør det også mulig å følge de samme personene over tid, og se hvordan erfaringene deres utvikler seg, for eksempel hvis det skjer noe nytt i trygdesaken deres.
• En mindre telefonundersøkelse: Telefonsamtaler er mye dyrere enn nettundersøkelser, men viktige for å nå folk som ikke har internett eller som synes det er vanskelig å bruke digitale løsninger.

Resultatene fra disse undersøkelsene gir oss mulighet til å gjøre statistiske sammenligninger mellom land. Vi kan da svare på viktige spørsmål, som: Hvor mye varierer opplevelsen av å motta trygd fra land til land? Hva har det å si hvordan systemene er utformet? Og hvordan påvirker disse erfaringene folks psykiske helse og muligheten for å komme tilbake i arbeid?

Endre forskning og politikk

I tillegg til å forske, ønsker vi å gjøre arbeidet vårt kjent for ulike grupper. Resultatene fra prosjektet skal publiseres både i akademiske tidsskrifter og i formater som er relevante for dem som jobber med politikk og praksis.

Vi samarbeider med viktige aktører som internasjonale organisasjoner, brukerorganisasjoner og nasjonale medier og beslutningstakere. For disse gruppene vil vi lage tilpasset innhold som bygger på både forskning og erfaring – for eksempel blogginnlegg, profesjonelt produserte podkaster og interaktive visualiseringer som viser hvordan erfaringene med å motta trygd varierer mellom land og grupper.

Innenfor prosjektet vil vi også lage møteplasser der folk med egen erfaring og fagfolk kan diskutere politikkutvikling sammen. Det kan for eksempel handle om å støtte personer med erfaring fra trygdesystemet til å uttale seg i media, eller å arrangere møter der vi sammen med politiske aktører undersøker de politiske betingelsene for gode opplevelser i velferdssystemet.