Velferdserfaringer (WelfareExperiences) er et ambisiøst og innovativt prosjekt som sammenligner erfaringene med å motta ytelser i fem forskjellige land: Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia.

Prosjektet er et av de første til å sammenligningene enkeltpersoners erfaringer med å motta offentlige ytelser på tvers av land. Vi vil undersøke hvordan det oppleves å motta trygd og stønad i dag og hvordan disse opplevelsene formes av forskjellige ordninger og tiltak. Målet med prosjektet er å bidra til å gjøre velferdssystemene bedre for personer som mottar ytelser og for samfunnet (se ‘Mål’ nedenfor).

Prosjektet pågår fra 2023-28, benytter ulike vitenskapelige metoder (mixed methods) og er gjennomgripende basert på samarbeid og samskaping med personer som mottar velferdsytelser. Les mer om hva vi arbeider med under siden «arbaidspakker».

Det europeiske samarbeidet inkluderer åtte forskjellige forskningsmiljøer og syv organisasjoner som jobber sammen med personer med erfaring med å motta ytelser. Les om hele prosjektgruppen her.

Velferdserfaringer (WelfareExperiences) er innvilget 3 millioner pund fra Research & Innovation Guarantee [EP/Y024621/1], etter å ha nådd opp i konkurransen om midler hos European Research Council.

Prosjektets målsettinger

I prosjektet er vi blitt enige om å forfølge to felles mål.

For det første må utformingen av velferdspolitikk skje i partnerskap med personer som mottar ytelser, de er eksperter på sin egen situasjon. Altfor ofte ignorerer forskere og beslutningstakere synspunktene til personer som mottar ytelser, noe som fører til politikk som ikke bare mislykkes i sine mål, men som også forverrer mottakerenes liv. Vårt perspektiv er følgende: Personer som mottar trygd og stønad har selvsagt ikke alle svarene og en demokratisk prosess innebærer at det er folkevalgte politikere som må stake ut politikken. Men effektiv og rettferdig velferdspolitikk krever at de berørte er en del av samtalen om hvordan ordningene skal utformes – å ekskludere dem fra samtalen er både urettferdig og utelukker viktige eksperterfaringer fra dem som «har skoen på».

For det andre må andre hensyn enn økonomiske insentiver i sterkere grad prege utformingen av velferdspolitikken. Det meste av den komparative velferdsforskningen har vært opptatt av om velferdssystemer reduserer fattigdom eller får flere i jobb. Dette er selvsagt viktig, men gjennom samtaler med personer som mottar ytelser vet vi at andre ting også er viktige – om ytelser gir verdighet, trygghet og oppleves rettferdige; eller om folk føler seg stigmatiserte, utrygge og urettferdig behandlet. Dette er viktige velferdsmål i seg selv – men påvirker også andre forhold, slik som psykisk helse og hvordan personer som mottar ytelser tenker om sine muligheter i arbeidsmarkedet.

Vi må endre måten vi tenker omkring trygd og stønader – de er ikke bare overføring av penger, men utgjør også komplekse interaksjoner mellom individ og stat som kan ha vidtrekkende konsekvenser.

Vi ønsker å fremme perspektivene til personer som mottar ytelser, og å bygge en kunnskapsbase rundt disse slik at vi får en bedre forståelse av hvordan velferdssystemene egentlig fungerer. Endringene som er nødvendige er større enn det ett enkelt prosjekt alene kan oppnå – vårt håp er derfor at andre vil være med å bidra til dem, slik at vi til slutt kan forandre måten vi tenker om velferdsstaten på og bidra til tjenester som gir trygghet og oppleves som verdige og rettferdige.